Trygdeoppgjøret – enda et år med redusert kjøpekraft for pensjonistene

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) la onsdag 2. september 2020 frem årets trygdeoppgjør. Regjeringens opplegg gjør at pensjonistene ligger an til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på seks år.

Alderspensjon under utbetaling får en økning på 0,74 % fra 1. mai, mens den årlige økningen blir på 1,2 %.  Den stipulerte prisveksten er på 1,4 % – med andre ord en reallønnsnedgang på ca. 0,2 %.

Årets oppgjør i det såkalte frontfaget (som har sterke innslag av konkurranseutsatte virksomheter) endte med en lønnsvekst på 1,7 %.  Dette oppgjøret er retningsgivende for lønnsoppgjørene i andre sektorer. Lønnsmottakerne vil derfor kunne forvente en moderat lønnsvekst, mens pensjonistene atter en gang går motsatt vei.

Hvor lenge skal dette aksepteres?

Pensjonistpartiet mener det er fullstendig uakseptabelt at pensjonister ikke får ta del i velstandsutviklingen på linje med andre grupper i samfunnet. Underregulering av pensjonene er uklok og usosial seniorpolitikk som rammer de pensjonistene som har minst kjøpekraft uforholdsmessig hardt. For mange av disse representerer de stadig tilbakevendende negative trygdeoppgjørene en reell forverring av levekår og livskvalitet.

Modellen med underregulering av pensjoner ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.  Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen var ved fremleggelse av trygdeoppgjøret tydelig på at prinsippet om at pensjonistene skal ha lavere vekst enn vanlige lønnsmottakere ligger fast.  Begrunnelsen som benyttes for å rettferdiggjøre denne uretten er et politisk mantra om det såkalte «generasjons-spleiselaget» – en dugnad som skal sikre et fremtidig økonomisk bærekraftig pensjonssystem.

Pensjonistpartiet mener at den underliggende premissen, om at seniorer som gruppe representerer en spesiell byrde for samfunnet eller at en uforholdsmessig del av «oljefondet» forsvinner i pensjonistenes lommer, er feil. Man «glemmer» bl.a. de store summene pensjonistene har betalt inn til Folketrygden gjennom et langt liv – for å ha en verdig og god alderdom.

En undersøkelse gjort i Storbritannia i 2010 indikerer viser at innbyggere over 65 år bidro med nesten £40 milliarder mer til samfunnsøkonomien enn hva de mottok fra statskassen i form av pensjoner, helse- og omsorgstjenester, osv.  Tallet forventes å stige til ca. £77 milliarder i 2030.

Hvorvidt resultatene og konklusjonene i denne undersøkelsen er direkte overførbare til norske forhold kan sikkert diskuteres.  En undersøkelse foretatt av Ny Analyse i 2016 på vegne av Statens Seniorråd synliggjorde imidlertid deler av hva pensjonistene bidrar med til den økonomiske- og sosiale verdiskapningen i det norske samfunnet.

Undersøkelsen stipulerte at samlet skatte- og avgiftsbidrag til statskassen fra seniorer var på cirka 120 milliarder per år.  I tillegg bidro seniorer med en formidabel innsats innen frivillig arbeid. Verdien av dette bidraget ble anslått til å utgjøre om lag 25 milliarder.  Dette representerer ca. 45 000 årsverk og er f.eks. mer enn det samlede antall årsverk innen jordbrukssektoren i Norge.

Så dagens pensjonister bidrar derfor i høyeste grad til «spleiselaget» allerede.  Å sende stadig flere eldre inn i inn i en forverret livssituasjon gjennom underregulering av pensjonene er ikke veien til et bærekraftig pensjonssystem.  Videre vil en videreføring av underreguleringsmodellen ha som konsekvens at mange av fremtidens pensjonister ikke kan leve av den pensjon de vil motta.  Dette er selvsagt uakspetabelt.

Pensjonistpartiet mener at en viktig del av løsningen er å «gjøre kaken større».  Man må mobilisere enda flere seniorer til å bidra mer til verdiskapningen i samfunnet.  Mange «ikke-aktive» seniorer både ønsker og kan bidra mer i familie, nærmiljø og storsamfunnet dersom forholdene legges til rette for dette.