En panikklignende tilstand ser ut til å bre seg i hovedstadsområdet med svært omfattende tiltak for å slå ned et utbrudd med en britisk mutasjon av Covid-19 viruset i Nordre Follo. De menneskelige og økonomiske konsekvensene er store.
Hvordan havnet vi i denne situasjonen?
Årsaken er åpenbar: Myndighetene har ikke hatt tilstrekkelig kontroll på landets grenser. Det muterte viruset oppstod jo ikke i Nordre Follo – dette er import smitte. Dessverre hjelper det lite med en imponerende lojal og solidarisk befolkning som stiller opp i den ene «dugnaden» etter den andre for å slå ned utbrudd av importsmitte. Smittebærere fra utlandet må stoppes på grensen.
Historiene i media om manglende grensekontroll har vært mange. Vi har lest om fulle fly med kinesiske turister som fikk lande i Norge lenge etter at alarmen var gått i fjor vinter. «Kaos» på Gardermoen med mangelfull testkapasitet, lange køer og overfylte karantenehoteller har vært en gjenganger. Det samme har historiene om ubemannede grenseoverganger, personer som ikke blir testet, falske testsertifikater, osv. Listen er lang.
Man kan forstå, og sågar kanskje til en viss grad unnskylde, at det tok noe tid før regjering, sentrale byråkrater og deres korps av rådgivere og faginstanser fikk oversikt over situasjonen ved pandemiens begynnelse i februar/ mars i fjor (selv om pandemien var en godt varslet katastrofe). At man snart ett år senere enda ikke har etablert innreiseprosedyrer (og kontroll av disse) som sikrer Norges befolkning mot fortsatt import av smitte til landet er mindre forståelig. Uansett hvor mye regjeringen klapper seg selv på skulderen og skryter av å være best i Europa og verden på både det ene og det andre når det gjelder smittevernstiltak, så viser utbruddet i Nordre Follo at «maskene i nettet» på grensene våre fremdeles er for store.
Analysen er enkel: Skal appellene om enda flere dugnader få aksept hos en «sliten» befolkning, må myndighetene gjøre sin del av jobben. Hvis ikke hullene i grensekontrollen tettes, slik at ingen personer slipper inn i landet før de er garantert smittefrie, blir befolkningens oppofrelser for å redusere smittespredningen som «å øse båten mens vannet fosser inn fra et hull i bunnen».
PS. Pensjonistpartiet i Bærum mener at dugnadsånden heller ikke styrkes av myndighetenes varsler om å innføre enda mer drakoniske tiltak dersom forsøket på å slå ned viruset i Nordre Follo mislykkes. De fleste mennesker responderer ikke særlig positivt på trusler.
